Han opplevde dramatikk som FN-soldat i Libanon, han jobbet med etterretning i Afghanistan, og han opplevde drama på daglig basis som ambulansesjåfør i Oslo. Det var først da han ble urettmessig stemplet som rasist, og hengt ut av både rikspressen og rikspolitikere at Erik ikke klarte å takle det umenneskelige presset. Erik Schjenken fikk diagnosen PTSD, og var i perioder suicidal som følge av presset mot ham under den såkalte «Ambulansesaken». I dag er Erik frisk og i full jobb. Han gir sine erfaringer fra Forsvaret mye av æren for at han fant igjen livsgleden.
MEDVIRKENDE: Erik Schjenken Tom Amriati-Løvås fra Et Øyeblikk en Evighet
Patruljen i Bourhoz – da Rune Opland ble drept Det skulle være en vanlig kveldspatrulje der nylig ankomne soldater, deriblant Rune Opland fra Mosjøen,...
Bygning 1: 30 km bakhold, Erik forteller Da stormingeniørene hans måtte kjempe seg gjennom et bakhold som var nøye planlagt og dristig gjennomført, var...
Siste fly fra Kabul – Helga forteller Hun skulle være med på å avslutte det norske sanitetsbidraget, men da Kabul falt befant hun seg...